Hva har fotball, fjøs og Fontenehus felles?

Nye arenaer for samarbeid gir økt sosial bærekraft i Østfold

Hva skal til for at sosial bærekraft blir god business for alle? Det var spørsmålet som ble stilt da SpareBank1 Stiftelsen Østfold Akershus samlet kommuner,næringsliv, ideell sektor og det offentlige til seminaret «Hva har fotball,fjøs og Fontenehus felles?». Svaret som kom frem gjennom dagen var tydelig: dethandler om tett samarbeid, tålmodighet – og vilje til å gjøre noe nytt sammen.

Seminaret «Hva har fotball, fjøs og Fontenehus til felles?» – nye arenaer for sosial innovasjon og målrettet, langsiktig samarbeid.

Annette Vanem Jønsson fra SpareBank1 Akershus og Lise Arvesen fra Effektlab åpnetseminaret med nettopp det spørsmålet. Banken og stiftelsene har samarbeidet med Effektlab siden 2024, en satsing som kombinerer kunnskap og kapital, og somløpende måles og videreutvikles. Totalt er 160 millioner kroner delt ut til altfra korpsstøtte til arbeid mot utenforskap, men noe har endret seg i måtenpengene brukes på: fra passive til proaktive tildelinger. Overgangen erforholdsvis ny, men gevinsten den gir er allerede stor, og prosjektene som støttes har som ideal en treårig horisont – nok tid til faktisk å måle effekt.

Tre løsninger, tre samarbeid

Dagenskjerne var tre konkrete case, alle bygget på samarbeid mellom en kommune elleret fylke, en stiftelse og lokale aktører.

ViljeFredrikstad er et samarbeid mellom Fontenehuset Fredrikstad og NAV Fredrikstad –«det handler ikke om vondt i vilja», som de selv sier det. Hege og Kristinefortalte om et utviklingsprosjekt som har prøvd og feilet seg frem, men som nåer godt i gang. Deltakerne ønsker seg ikke flere kurs, men en jobb – og gjennomVilje får de nettopp det: en arbeidsplass, kollegaer og erfaring, i tillegg tilnettverk og fellesskap. Prosjektet bygger arbeidskondis og mestringstro, ogjobber tett med både NAV og familiene til deltakerne, fordi utenforskap – ilikhet med inkludering – kan gå i arv. Å hjelpe noen inn i en jobb er én ting,å bli værende i den er en annen øvelse. Så langt har 55 prosent av deltakerne,en gruppe som sto langt unna arbeidslivet, kommet i lønnet arbeid. Det liggermye stolthet i det. En deltaker oppsummerte det slik: «Jeg tror ikke jeg villevært i jobb, hvis ikke jeg var med i Vilje. Flere venner spør meg om hvordanjeg fikk jobb.»

‍

FFKSamfunnsakademiet, presentert av Patrick Selaci, springer ut av Fredrikstad idrettsråd og samler 58 ungdommer som selv påvirker andre unge. Prosjektet møter mangelen på trenere og dommere ved å gi ungdom som sliter med tilhørighet et sted å taansvar, gjennom respekt, disiplin og dugnad. Tilbudet spenner fra trener-,dommer- og aktivitetslederkurs til paraidrettskurs, vekterkurs, dronekurs og kurs i sosiale medier, og ungdommene skal selv arrangere seks aktivitetsdager for barneskoleelever i løpet av 2026/2027. Temaene de jobber med er mobbing,respekt, disiplin, rus og vold. Å få frem de positive egenskapene og la ungdommene selv stå frem, er kjernen. Som Selaci sa det: samfunnsansvar er klubbens hjertesak.

Resultatene etter et halvår er konkrete: 58 ungdommer har deltatt i frivillig arbeid, 37hadde betalt arbeid per 11. juni 2026, og 52 har hatt eller er planlagt inn i betalt arbeid i løpet av året. Alle deltakerne har fått arbeidstrening, og rundt 70 prosent har gått videre til deltidsjobb eller konkrete jobbmuligheter.Sammen med Fredrikstad kommune, Ung i Jobb, St. Croix, Råde IL, Esport 4 Alle og en rekke lokale klubber har samarbeidet skapt arbeidsmuligheter for over 350ungdommer så langt i 2026. Ambisjonen stopper heller ikke i Fredrikstad:modellen skal dokumenteres og gjøres overførbar, med langsiktig samarbeid medØstfold fylkeskommune og NAV, slik at kommuner og eliteserieklubber over hele landet kan kopiere den. «Ingen aktør kan gjøre alt – men sammen kan vi skape en helhetlig vei fra ungdom til arbeidsliv.»

Patrick Selaci omFFK Samfunnsakademiet: resultater så langt i 2026, samarbeidet i dag og ambisjonen om en nasjonal modell.

RestartUng – Mestring på gård. Et prosjekt som retter seg mot unge mellom 16 og 24 år, i et samarbeid mellom IndreØstfold kommune, Inn på Tunet Norge, SpareBank1 Stiftelsen Østfold Akershus og Effektlab. Målet er å skape mestring og inkludering gjennom gårdsdrift, og prosjektet skal nå følges og måles over tre år for å dokumentere hva som faktisk virker. Gjennom Inn på Tunet Norge er også landbrukets egne organisasjoner med – Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgiving og Stiftelsen Norsk Mat.

‍

Hvem tar gevinsten?

Et gjennomgående tema var hvordan man regner på gevinsten av tidlig innsats. Ved hjelp av utenforregnskap og KS' kalkulator kan sparte samfunnskostnader synliggjøres, men spleiselaget mellom kommune og stiftelse reiser et rettferdighetsspørsmål: om lag 80 prosent av den økonomiske gevinsten ved redusert utenforskap tilfaller staten, mens bare 20 prosent går til kommune eller fylke.

Det tok panelet tak i. Arne Sekkelsten, Magnus Arnesen, Turid Stubø Johnsen og Per-ErikTorp, sammen med representanter fra FFK, Fontenehus Norge, Inn på Tunet Norge,SpareBank1 Stiftelsen Østfold Akershus og NHO Viken Oslo, diskuterte hva utenforskap egentlig koster, om gevinstene er målbare og kommer raskt nok, og hvordan rollene mellom sektorene bør fordeles når nye løsninger skal skapes sammen. Flere pekte på at et tett samarbeid med NAV – én vei inn og én kontaktperson – er avgjørende, at lokale bedrifter må være forberedt på å ta imot arbeidskraft, og at regelverket i dag hindrer enkelte unge i å komme inn i ordningene som finnes.

Panelsamtale: «Kansosial bærekraft bli god business for alle?»

I dialogen ved bordene senere på dagen diskuterte deltakerne om Østfold trenger et felles«innovasjonskappløp», hvilken gjennomføringskompetanse og vilje som må til, og– kanskje viktigst – hvilke tiltak som kan settes i gang raskt, og hvem som tørå gå først.

Stiftelsens rolle: å vise vei

Simen Hesleskaug, daglig leder i SpareBank1 Stiftelsen Østfold Akershus, oppsummerte dagen fra stiftelsens ståsted. Han tegnet et sammensatt bilde av veien fra tradisjonelle allmennyttige gaver til mer proaktive metoder, som effektkontrakter. Stiftelsen kan ikke løse utfordringene alene, men kan gå inn som partner og vise at en løsning fungerer – slik at det offentlige kan overta og skalere løsningen videre. Hver kommune skal få velge sin egen løsning, men må selv ha en plan for hvordan den skal følges opp. Som det ble understreket flere ganger gjennom dagen: samarbeid er ikke magi. Man trenger ikke finne opp noe nytt – KS har allerede en modell å bygge videre på. Nå gjenstår arbeidet kommunene selv må gjøre internt, for å få samarbeidet til å virke i praksis. Kan det bli en Østfold-metode?

«Samarbeid er ikke magi – det er hardt arbeid, tydelig kommunikasjon, gjensidig tillit og fellesmål.»

Seminaret etterlot et klart budskap: når bank, stiftelse, kommune, idrett og ideell sektor setter seg ned sammen, er «fotball, fjøs og Fontenehus» ikke lenger så ulike som de høres ut. De deler det samme målet – å gi flere mennesker en vei inn i fellesskapet og arbeidslivet.